BÅTRYER
Hun så på meg med sine klare blå, blå øyne og sa;
”men jeg har levd et langt og rikt liv…”
Jeg sitter fremdeles, etter seks år, igjen med poser av min mors gamle tøy.
Noen plagg har blitt innlemmet i min garderobe, det kjennes godt.
Men en del ligger tilbake i posene,
og minner bare om henne.
Silkebluser i litt forfinet snitt. Turkise, sjøgrønne, okerfargede, favoritt silke nattkjolene i en svakt gammelrosa fage, utslitt og hullete. Overdelen til den sorte silkepyjamasen, som alltid fikk være med på turene deres. Underdelen ble gjenglemt på danskebåten. Den lyslilla ribbestrikka silkepologenseren. De utallige småhullete, tynne, sorte, grå, beige ulltrøyene, med og uten blonder,…
Alt dette sitter jeg og klipper opp i tynne remser og minnes.
De har ligget lenge nok i ro.
Nå skal de igjen på tur, i form av floss i båtryene vi skal bruke som dyner i Gavla.
Et nytt prosjekt i gang!
Mammas faste frase var; Kan jeg være med?
Ja, det skal du!
Wikipedia sier;
Ryer har trolig først vært brukt av befolkningen langs kysten til overbredsel i åpne båter, og båtrya er vel kjent som fiskernes sengetøy i både i båt og i rorbu.
Ei rye kunne veie om lag 18 kilo, og var verdt like mye som ei god melkeku. Arbeidsinnsatsen bak ei rye, fra spinning til ferdig rye, tilsvarer et halvt årsverk. Rya ble oppfattet som fiskernes mest verdifulle gjenstander.
I det tradisjonelle norske bondesamfunnet var skinnfellen det valigste man bredte over seg i senga. I fuktig klima tok skinnfellen fort skade. Vevde ryer, helt av ull, egnet seg derfor bedre.
Betegnelsen napparye brukes også om båtryer.
Båtryene veves i 75 cm bredde, 200 cm lengde.
To eller tre lengder skal syes sammen.
Arbeider parallelt nå med en i varme bruntoner og en i klarere blå og turkise fargetoner.
De vil danne utgangspunktet for to ferdige båtryer.
Mørkere lengder skal veves og syses sammen med disse.
Mine ryer har ull renning Nm 3,5, 60/10.
Gåsøyet binding.
Innslag Nm 1,75. Åtte innslag mellom flossrekken.
Floss av filler og rester og ulike ull kvaliteter av vevgarn.
