Eigelandssjektene
Sofie, Tullemor, Lindesnes og Frøya,
Gavlbåten Risholmen VA-48-M,
fembøringsjolla Lille Kari,
motorbåten Eli VA-15-M,
er alle i vårt eie.

De representerer båter som er velkjente for de fleste båtfarende fanter i den norske skjærgården.

Klinkbygde og kravellbygde båter kan sees mange steder, men utfordringen er at kunnskapen om hvordan de bygges og brukes er i ferd med å dø ut.

Kravellbygging

- er en teknikk for å bygge skrog av tre til skip. Kjennetegnet er glatt bordkledning og et indre rammeverk,
en skjelettkonstruksjon, med større styrke og stivhet
enn fartøyer bygd i skallkonstruksjon eller klinkbygging.
Generelt sett er fartøyer med glatt bordkledning omtalt som kravellbygde.
Wikipedia

Tradisjonen rundt bygging og bruk
av klinkbygde trebåter
har kommet på listen over
menneskehetens immatrielle kulturarv.
Forbundet Kysten har ledet
den felles nordisk søknad til UNESCO.

Klinkbygging

- betyr at bordene i båtens bunn og sider
legges litt over hverandre, ikke kant i kant slik som i en kravellbygd båt. For å feste bordene sammen borer man hull,
setter utenfra i en nagle av jern eller kopper båtsøm),
deretter setter man på ei skive på innsiden.
Den overflødige naglespissen klippes av,
og den butte enden av naglen klinkes flat med en hammer,
mens det holdes mot på naglehodet.
Nagler av einer har også vært utbredt i Norge. Wikipedia.