ODIN OG NORMANA

Vi har blitt grisebønder - i allefall for en sommer.

Mangalitsasvin.
Ungarsk gammel rase. Utgangergris.
Hardføre, nøysomme, godlynte.
Deilig marmorert kjøtt.

I sommer skal Odin og Normana gå å gjøre vei i vellinga i et gammelt hogstfelt,
hvor det egentlig var tiltenkt at sauene skulle beitet.
Håpet er at disse fantastiske grisene kan pløye og harve litt rundt,
slik at det meste av sølvbunke og lyssiv vil bli borte. Ser og skjønner allerede nå, at oppgaven nok er litt for stor, men de jobber iherdig på og vil nok få gjort en del.

Vi avdelte det store beiteområdet, slik at de har ca 10 mål og gå på. Det renner en grøft gjennom området og det er gravet ut et lite dike, som de faktisk ennå ikke helt har tatt i bruk. Vi har bygget et fint lite sjul til de,
hvor det er fylt på med masse kutterflis og deilig halm.
Her ligger de å drar seg til langt ut på formiddagen.
De turner rundt med nesa eller tryneskaftet godt ned i jorda og pløyer seg forover, bare øra stikker opp. Samtidig hører man den smattende lyden av kjeven som går.
De elsker røtter, nøtter, sopp, slanger(!), frosk, insekter og småkryp…
Det burde det være nok av i dette området!
I tillegg gir vi de litt i trauet hver dag; frukt og brødrester går ned på høykant!
De kommer som oftest løpende når en roper. Noen ganger er det helt stille, og følelsen av at, “nå har de rømt”, kjennes inni magen… men så ser en plutselig at toppen av krattet på andre siden av dalen beveger seg, og de svarer ropet mitt med et snøft eller to tilbake.
Et hopp over grøften og så firsprang mot meg og matbøtta.

De er flotte og skal få kose seg her over sommeren og ut på høsten, så er det nok slutt…