Min barndomshage ble delt mellom vår familie og familien Johansen i etasjen over.
Vi så de sjelden i hagen gjennom hele året, men plutselig en morgen tidlig på høsten hvert år,
falt blikket ut av vinduet, på de sirlige rekkene av epler, sortert etter størrelse og sort.
Da hadde Fru Johansen stått grytidlig opp, plukket ned alle epler og fordelt de i “mine og dine”.
Da visste mamma hva hun skulle gjøre den dagen.
Hun skulle få eplene i kasser og lagret de i kjelleren.
Det luktet nydelig i det rommet hele vinteren igjennom.

Plommene var ikke Fru Johansen så opptatt av, ikke ripsen, stikkelsbærene eller solbærene heller.
De ble plukket, syltet eller fryst ned av mamma - til oss.

Mamma elsket og stelle i haven, hun kom fra en liten bondegård. Hun hadde nydelige roser langs veggen under soveromsvinduene våre. En klatrerose var ekstremt kraftig og villig.
Kanskje var det Flammentanz?
Jeg husker den gangen mamma tvang meg til potte i stedet for do, da stod Fru Johansen med langkosten ut av vindu i andre senere på sommeren, og slo ned på de duftende vakre rosene som strakk armene opp til henne…
Aldri mer pottegjødsel i det bedet.

Min oppgave var å plukke inn små buketter hver fredag, til pynt i det nyvaskede huset.
Favoritten var Flammentanz, Spirblom og Forglemmegei…

Trond lærte meg alt med dekke av bed. Ikke luking, bare dekke, dekke, dekke,…