Å KOMMUNISERE GJENNOM TEKSTIL

PROSSESSEN FRA TRÅD TIL PLAGG

Jeg strikker plaggene i ull eller silke på strikkemaskin. Deretter farges de inn i bunnfargen, enten i et fargebad eller med aquarellteknikk.
Når de er tørre spennes de opp på trykkebordet og mønstringer trykkes på med en pasta som kalles hvitets. Plagget legges i en kjele hvor de dampes; i denne prosessen blekner hvitetsen fargestoffet i bunnfargen, samtidig som bunnfargen fikseres til plagget.
Fargingen og etsningen påvirkes av dampetid og fuktighet i kjelen, slik at det alltid skjer noe uten min kontroll. Det liker jeg godt! Da lever plagget litt sitt eget liv og kommer ut av kjelen med resultater jeg ikke helt har styrt. Det kan by på overraskelser - helst positive…Alle plagg blir særegne. Ingen er like!!

Tilslutt vaskes plaggene, monteres og presset lett.

Kjærlighetsbrev

-en god venn arvet sine oldeforeldres kjærlighetsbrev gjennom flere år. Sirlig datert og nummerert. Jeg fikk låne en av disse bladsidene. Oldeforeldrene het Ester og William. Han var reisende i kvinne kolleksjon. Hun satt hjemme. Brevsiden jeg har brukt her, kan leses om man er god; hun har bl.a. vært på kino og sett en film kalt “Kokende blod”. Brevet avsluttes med; De kjærligste hilsner fra din lille Ester.

Kileskrift

-er en form for skrift som ble brukt av flere folkegrupper i orienten i oldtiden. Den kalles dette fordi tegnene hadde form som spisser og vinkler. Tegnene ble presset ned i våt leire. Det var vesentlig i handelsnæringen, man hadde bruk for nedtegnelser. Så dette mønsteret er antagelig en oversikt over en lagerbeholdning eller liknende…

Den store skriften

-er min håndskrift hvor jeg har skrevet de første linjene i Kahlil Gibran sin bok Profeten, der den sier noe om klær;

“Og han sa: Deres klær skjuler mye av deres skjønnhet, men de skjuler ikke det som ikke er vakkert. Og selv om dere søker personlig frihet i klærne, kan dere oppdage at de blir en sele og en lenke.”