RUV, RYJA, RYE» eller «RÖGGVARFELDUR»
Tror ikke jeg får dette til å slå helt ann her på sørlandet,
men de er utrolig vakre..
Jeg eier en gammel Eigelandsjekte.
En lokale, åpen tradisjonell bruksbåt, som tidligere ble brukt til fiske og hummerfiske. De ble rodd ut og seilet hjem igjen på god bør.
Jeg har lenge villet studere og tilegne meg kunnskapen om de gamle tradisjonelle båtryene, som er utviklet fra vikingenes röggvarfeldur,
og ta det videre i kunstuttrykk.
I Norden har vi bevart rye-materiale tilbake til 1600-tallet. Båtryene ble brukt som, "dyne", i åpen båt og på kalde rorbu-loft.
De var laget av uvasket ull fra utgangersauen, og lanolinen i ulla gjorde garnet vannavstøtende.
Renninga ble laget av overhår, innslagsgarnet av underull. Flossen kunne være av litt blandet råstoff, som skulle holde på tvinninga under den ofte hardhendte håndteringa, samtidig som det skulle kjennes mykt og behagelig mot kroppen.
Eller den kunne være som vikingenes; av bare de lange vakre dekkhåra.
Uansett må ulike garnkvaliteter utvikles!
Et spennende prosjekt er i startgropen...
GRÅFELL
Elsa E. Guðjónsson er ekspert på tekstiler fra Island. Hun har skrevet en fantastisk artikkel om de Islandske flossvevte tepper: Forn röggvarvefnaður . 1962.
Her er et utdrag fra artikkelen, jeg fant på nett.
“Flossen var bølget/krøllet og ganske blank. Nermere undersøkelse viste av flossen var helt utspunnet. Floss av dekkhår ble målt til 16-28 cm. Lengden på flossen varierte – noen var brukne, men andre uskadde målte 6 -9 cm. Ved å måle mange steder de to ender fra en knute ble det funnet ut at flossen var 15 – 19 cm lang.
Beskrivelse av det store stykke. Størrelsen var 35 x 17 cm. Det var en 24 cm lang jarekant på motsatte side av sømmen. Både renning og innslag var 1-trådet garn. Renningen bestod av hard spunnet Z-spunnet forholdsvis tynn og ujevnt garn. Innslaget var løst S-spunnet og grovere og ganske ujevnt garn. Stoffet var vevet i 2 x 2 kiper med en trådtetthet på 9×4 pr cm. For hver 4. innslag var knyttet inn en floss med ca 20 renningstråder imellom. Knutene har ikke plassert i noe regelmessig mønster fra rekke til rekke, selv om det på 3 eller 4 plasser så ut som om flossen skulle danne en rett linje langs renningen.
Metoden til å sette inn flossen var annerledes enn andre knuter som kunne refereres til, og var som følger: Flossen ble lagt i et åpent skille, kanskje fra høyre, normalt under 6 tråde,- noen ganger under 4 eller 8; venstre ende av flossen ble da lagt tilbake over to renningstråde og igjen tilbake under disse fra høyre til venstre, så det fremkom en lykke på fremsiden av stoffet mellom de to ender av flossen. Lykken rund ble ikke trukket stramt til, så 1 til 2 cm av flossens lengde forsvant inn i veven. De to ender på flossen stakk noenlunde like langt ut av stoffet.; på baksiden av stoffet syntes ikke knuten.”
Den gamle Islandske lovbok, Grágás, gav spesifikke definisjoner på hvordan en ” varafeldir” skulle være i størrelse og kvalitet til en spesiell pris (2 aurar): lengden skulle være 4 þumalálnir (204,8 cm), bredden skulle være 2 þumalálnir (102,4 cm) og det skulle være 13 lykker på tvers av kappen. Grágás angav videre at hvis fellen var av bedre kvalitet, skulle nye prisvurderinger gjøres i hvert tilfelle. I Grágás var også angitt referanser til å angi pris på kapper kalt hafnarfcldir, brukt som lovlig betalingsmiddel på Island og sannsynligvis også en eksportartikkel.
I gammel Islandsk litteratur ble floss-vevte kapper beskrevet med forskjellige farger (grå, blå og rød), forskjellige lengder, med floss på begge sider (sort og hvit), stripet og dekorert med bånd og fletter.
Jeg satte opp en renning i koksgrått ullgarn fra Sjølingstad Uldvarefabrik NM 3,5. 50/10,
60 cm bredde, 6 meter lang.
Den største jobben er egentlig å skille de lange dekkhår fra bunnulla. En og en stapel blir gredd ren. Det er tungt. Hendene får vannblemmer og du blir sliten.
Det lukter godt. Det kjennes godt.
Naturlig smøring til hendene.
Jeg brukte fire innlagstråder mellom hvert flossinnslag. Jeg la flossen inn under 8-10 renningstråder, tok en runde, rundt de to siste og laget dermed en knute. Jeg ser i litteraturen at de egentlig lot dekkhårene henge like langt ut på hver side av innslagsflossen. Det gjorde ikke jeg på de første lengdene jeg vevet. Jeg var fascinert av dekkhårslengden og lot de bli så lange de kunne, og det var opp til 48 cm!!
Underveis i vevingen..
De ferdige lengdene. To lengder på 240x60 cm, en på 100x60 cm.
Veien videre med de vet jeg ikke helt…
Jeg er i gang med ny renning.
Denne gangen følger jeg den Gamle islandske lov i allefall litt.
Den sier renningsbredde på 102,4cm lengde på 204,8 cm.
13 flossløkker på bredden. Dette skal jeg i allefall forsøke å følge…
Er i gang med å rense ull…
