SEIL-sva-sfærer

Tusenårsprosjektet til Vest-Agder Fylke ble bygget “Fjellhallen” på Lindesnes Fyr.
Vi ble bedt om å stå for åpningsutstillingen på tusenårsstedet.
Etter litt betenkningstid og noen betingelser, satte vi i gang.
Prosjektet SEIL-SVA-SFÆRER var en realitet.
Ideen var knyttet til stedet Lindesnes er og alltid har vært;
til identiteten, forståelsen og opplevelsen
av dette ytterpunktet.
Naturen og naturkreftene, tida og været.

Seilet
er
en
luftbarriere
formet
av
organiske
fibre.
En
tynn
vevet
hinne
som
heises
opp
mellom
skyvet
fra
fortida
og
suget
fra
framtida.

(Jo van der Eynden)

Et
symbol
på
forflytning,
oppdagelse,
utvikling
og
frihet.
På
tida
som
former
og
omformer,
men
som
også
etterlater
sine
spor
i
form
av
forgjengelighet,
slitasje
og
forfall.

(Jo van der Eynden)

Jeg håndsydde syv store seil.
Ull, silke og lin var materialene.
De ble hengt ut, tvers over en kløft, der landet og havet møtes.
Jeg visste ikke helt hvor lenge de måtte henge der for å preges litt av vær og vind.
Det tok fem dager.
Det kom en storm.

Da vinden løyet lå de sammenfiltret, i stykker revet, i det møkkede skummende havet.
De ble hentet opp og båret hjem.
Der ble vasende av tekstil åpnet opp og hver og en ble skylt forsiktig.
Renset for tang og tare.
De var preget.
De hadde spor av havet og stormen.
Alle kreftene.
De ble tørket opp.

Deretter begynte reparasjonene.
De utallige små stingene for å lappe de sammen igjen.
Og så til slutt påført sporene etter meg.

Små, små sting.

Seil forteller noe om
forholdet mellom de kreftene som er
utenfor vår kontroll
og vår trang
til å sette preg på tilværelsen,
til å forme våre egne liv og omgivelser,
skape en fremtid.

(Jo van der Eynden)