LAMMING i LONEBEKKEN
Vårens vakreste eventyr kalles det,
- men det er også det skumleste…
Heldigvis er rasen nøysom og hardfør, med et utpreget flokkinstinkt. De føder ofte lett og har et sterkt morsinstinkt. Går de på et stort beite gjemmer de seg bort fra resten av flokken når det nærmer seg, og føder på en lun fin plass. Der kan de i fred og ro etter fødselen knytte de viktige båndene til lammene sine.
De første årene vi hadde lamming fikk de gjøre det på dette viset. Etter noen år ble jeg litt sliten av å tråle de store beitene rundt flere ganger i døgnet, for å se om de var kommet i gang og hvordan det gikk. De siste årene har jeg valgt og ha de hjemme på det lille hagebeite i tilknytning til fjøset, til etter fødsel. Da er det også lettere å se til de, og eventuelt kunne tilkalle hjelp om det skulle være nødvendig.
Til nå har det ikke vært behov for hjelp under fødslene.
De her klart det selv - heldigvis…
